Influencer marketing: Slik gjør du det

Christina Andersen • 10 Jun, 2019 • 9 Lesetid

Inntil nylig var det bare de aller største merkevarene som brukte opinionsdannere til markedsføring. Det skyldtes de voldsomme kostnadene.

I dag er historien en annen. Det har aldri vært enklere, billigere eller mer effektivt å benytte seg av opinionsdannere for å nå bedriftens markedsføringsmål.

I denne artikkelen kan du lese om hvor og hvordan du finner frem til opinionsdannere, influencers, og hvordan du danner et vinn-vinn-samarbeid som varer.

Og du, dersom du trenger bistand med markedsføringen kan du kontakte oss i Journey – vi hjelper deg med alt fra betalt annonsering til webutvikling og søkemotoroptimalisering.

Hva er influencer marketing?

Influencer marketing kan oversettes til markedsføring gjennom opinionsdannere.

En opinionsdanner, influencer, er et subjekt, som oftest en person, som har et publikum.

Skuespillere er opinionsdannere.

Bloggere er opinionsdannere.

Nettsider er opinionsdannere.

Kjendiser er opinionsdannere.

Etter at NRK mistet markedsmonopolet, og før Netflix og Apple TV ble allemannseie, ble vi alle eksponert for markedsføring gjennom opinionsdannere på tv. Store merkevarer betalte store summer til idrettshelter og kjendiser for at de skulle anbefale et produkt eller stille opp i en reklame.

I dag er måten vi konsumerer innhold på blitt radikalt forandret. Vi er ikke like tilbøyelige til å være lojale mot en merkevare, uansett om en kjent skuespiller eller sanger anbefaler produktet.

I dette skiftet har sosiale medier en stor og avgjørende rolle. Personlige bloggere, YouTubere, personligheter med Instagram/Twitter-kontoer og Facebook-sider har potensial til å nå flere millioner – hver dag.

Hver opinionsdanner har sitt eget publikum som legger vekt på hans/hennes mening. En merkevare som kobler seg sammen med den rette opinionsdanneren, vil nå nye kundegrupper for en brøkdel av prisen det koster å leie inn idrettshelter eller andre kjendiser.

Tre kategorier opinionsdannere på sosiale medier

Vi kan dele opinionsdannerne på sosiale medier inn i tre forskjellige grupper. Jeg vil også si noe om norske forhold:

1. Nykommerne
2. Halvveis der
3. Proffene
4. Norske forhold

Nykommerne

Disse har typisk færre enn 10.000 følgere. 10.000 kan kanskje høres mye ut, men tar du hensyn til den sosiale plattformens algoritmer og engasjementscore, krymper det mulige publikummet vesentlig.  Det er rett og slett ikke nok til at en merkevare/bedrift skal bruke tid og penger på nykommerne.

Men – de er viktige å følge med på. Er du den første som tar kontakt når de har bygget opp et stort nok publikum, vil du gjerne få landet en gunstig avtale.

I dette eksempelet ser du tweeten til Bangkok Informer, som går under det jeg kaller en nykommer. Twitter-kontoen følges ikke av så mange, men det kommer nye poster hver dag og en skal ikke se bort fra at kontoen vil ha mange følgere om ett år eller to.

Halvveis der

Dette er opinionsdannere som har mer enn 50.000 følgere, men mindre enn 500.00. Antagelig er det noen merkevarer som allerede er interessert i personene, men verdien er ennå uklar. Vil de vokse videre, eller vil interessen dale?

I eksempelet under ser vi Instagram-kontoen til Expert Vagabond. Han er en opinionsdanner innen reiseliv og har klart å få mange følgere. Hans tilhengerskare vokser dessuten for hvert eneste bilde han legger ut.

Jeg synes det er fantastisk morsomt å jobbe med personer i «halvveis der»-kategorien. Du betaler for et innhold som hele tiden øker i verdi, uten at du må betale mer.

Proffene

Alle som har over 500.000 følgere må kunne kalles selve kremen av opinionsdannere.  Kjente merkevarer tar stadig vekk kontakt og de er bevisst sin egen verdi. De er gjerne tre til ti ganger dyrere å bruke enn personene i kategorien «halvveis der».

Skjermdumpen over viser YouTube-kanalen til den kjente matbloggeren Mark Weins. YouTube-kanalen har nær 800.000 følgere, og hver av hans videoer sees av en halv million mennesker i gjennomsnitt.

Får du en avtale med ham om å vurdere restauranten din, vil omtalen nå en halv million mennesker i løpet av en måned. Kostnaden vil være noen hundre dollar eller et gratis måltid.

Norske forhold

Dersom du primært er ute etter opinionsdannere som er norsktalende, vil naturlig nok tallene se annerledes ut. Norsk er et lite språk i verdenssammenheng. En blogg som har under 3000 daglige lesere går under kategorien nybegynnere. Mellom 3000 – 15.000 kan vi kalle «halvveis der» og bloggere som har over 15.000 unike, daglige lesere er blant toppsjiktet i Norge. En proff instagrambruker bør ha over 100.000 følgere, mens over 50.000 følgere på Twitter må anses for å være en solid tilhengerskare i Norge.

På blogg.no kan du se en oppdatert liste over bloggene med fleste antall sidevisninger siste døgn.

Tvitre.no har en oversikt over de mest populære Tweet-kontoene i Norge.

På StarNGage kan du se en oversikt over Norges topp 1000 Instagram-influensere.

Hvordan jobbe med opinionsdannere

Den typiske fremgangsmåten når en bedrift vil jobbe med en opinionsdanner er å tilby betaling for at merkevaren eller produktet blir nevnt som en del av en blogg, med en egen Instagram-post, et innlegg på Facebook eller en video.

Det vanligste er at bedriften ikke blander seg inn i arbeidet, men lar opinionsdanneren ta føringen i hvordan posten skal utformes.

En av fordelene ved å jobbe med opinionsdannere er at du kan gjenbruke innholdet de lager og tilpasse det til din markedsføring. Se etter opinionsdannere som har vist at de kan lage fantastiske YouTube-videoer, fotografier eller blogger – og som faktisk får kommentarer og delinger.

Et raskt blikk på opinionsdannerens side vil vise deg hva han/hun kan. Expert Vagabond får så mye som 100+ kommentarer og 5000 likes på et enkelt, iøynefallende bilde.

Du må være bevisst på engasjementet, for du ønsker ikke å jobbe med opinionsdannere som har mange følgere – men få som bryr seg.

Du må være transparent

Dersom du jobber med opinionsdannere for å markedsføre din merkevare eller ditt produkt, bruker du dem som en reklamekanal. Det er likestilt med å betale for en Facebook- eller Google-annonse.

For å unngå brudd på markedsføringsloven må du være helt åpen om samarbeidet og ikke havne i en situasjon hvor du eller opinionsdanneren anklages for å villede forbrukerne.

Det er en rekke måter du kan gjøre dette på. Facebook har et stilig verktøy hvor samarbeidet mellom merkevare og sponsor kan tagges, slik at det er tydelig at det er snakk om en betalt kampanje.

På Twitter brukes gjerne emnetaggen #ad (advert) når det er snakk om markedsføring.

Forbrukertilsynet har laget en egen veiledning om reklame i sosiale medier.

Medietilsynet har også utarbeidet en veileder for reklame på YouTube.

Husk å være helt tydelig når du samarbeider med opinionsdannere og forsikre deg om at samarbeidet merkes. Det vil spare deg for negativ oppmerksomhet senere. Full transparens er helt nødvendig når du jobber med opinionsdannere.

Nå er det opp til deg

Bruk nettsider som Upfluence for å finne engelskspråklige opinionsdannere i din nisje. I Norge kan Ocast være et bra sted å begynne. Nettstedet gir en oversikt over en rekke opinionsdannere innenfor ulike kategorier som bloggere, entreprenører og podkastere.

En god opinionsdanner (influencer) har:

• Mange følgere
• Poster daglig
• Engasjerer følgerne
• Et publikum som stemmer overens med dine målgrupper
• Fantastisk innhold

Hvis du strever med å nå nye markeder eller den rette typen kunder, hvorfor ikke prøver markedsføringen gjennom opinionsdannere?

Finner du den rette opinionsdanneren med det rette publikummet, kan du ende opp med å tiltrekke deg nye interessenter (leads) og kunder ved ganske enkelt å tilby opinionsdannerne dine produkter i bytte mot å bli nevnt, eller mot en mer dyptpløyende omtale.